Juleforberedelser i november

Juleforberedelser i november © Lev Livet Lett Lokki

Juleplanlegging i november er en trivelig sak - og nå begynner listene å se ganske så klare ut. Jeg bestiller mange av julegavene på nettet, og det er greit å få bestilt allerede nå. Både for å få fatt på akkurat det en ønsker og at det blir levert i god tid før jul. Det jeg ikke får fra web-butikkene kjøper Kjærligheten "live".  Vi skriver selvsagt en detaljert liste med hva som skal kjøpes hvor - og når du har en så knakende god shopper som Kjærligheten - går dette samarbeidet som smurt og gavene er i boks før en vet ordet av det  

Nå har vi også bestilt to granbar-julebukker av en som lager disse lokalt, det har blitt en tradisjon å bestille dem av henne og de staselige bukkene får pryde hovedinngangen. De er bestilt til den første adventshelgen, og i år bestilte vi også girlandere til verandaen. Det er noe vi har pleid å lage selv, men med skranglete form og Kjærlighetens stramme skjema valgte vi å gjøre det slik i år. Om du vil lage dem selv er det smart å gjøre det nå før frosten har satt seg og grenene er fulle av snø. Du kan fint legge de på nå, for julelysene bør ikke tennes før til advent lell. Trykk bare på linken og du vil se hvordan du enkelt lager slike stilrene og elegante girlandere i granbar selv.

Jeg har som rutine å fortløpende notere ned jule-huske-på-saker i 7´sansen, - som en enkel påminner til julen som kommer neste år. I fjor skrev jeg for eksempel ned navn på mat og drikke vi synes var ekstra god, og hvor det ble kjøpt - slik at vi enkelt kan gjenta suksessen i år.  Jeg noterer også om det er noe som trengs å kjøpes nytt, i fjor sa noe av utebelysningen "takk for seg" - og nøyaktig hva vi trenger er notert ned på handlelisten. Oppbevarer vi ting på nye plasser, noterer jeg det også, slik at vi enkelt finner det når julepynten skal frem. Dette forenkler så utrolig mye, og en unngår stresset ved å måtte dra ut for å få fatt på det en mangler når en egentlig skulle kost seg med noe annet. Jeg er klar over at dette organiseringsgreiene faller meg veldig naturlig, men jeg håper du lar deg inspirere og ser hvordan det kan forenkle juleforberedelsene. Del gjerne med deg om du har noen gode tips ❥ 

Charlotte~Lokki

Inspirasjon og litt hundetrening…

Inspirasjon ©Lev Livet Lett LokkiJeg har så mye glede av de stundene jeg setter meg i sofaen med en kaffilurk og drømmer meg bort i et inspirerende magasin. Kjærligheten bestilte et abonnement av magasinet "Artful Blogging" til meg, og det magasinet har gitt meg mye inspirasjon. Ofte leder denne inspirasjonen til Instagrambilder ~ og har du lyst er du hjertens velkommen til å følge meg der @ctlokki ❥ 

Lillebror hjelper til © Lev Livet Lett Lokki Artful blogging

Lillebror hjelper meg så gjerne og er med på det meste jeg gjør, og det er mye læring for han også. Han får lukte på materialene jeg bruker, lære seg å være forsiktig når jeg ber han om det, og ikke røre når alt står som det skal - - - og ikke skal røres. En må ta det steg for steg, og aldri gjøre det vanskeligere enn at hunden lykkes - og gi mye ros. Også når jeg får pakker med posten er Lillebror med. Han storkoser seg og logrer nysgjerrig, lukter på nye materialer som gir ulike lyder og beveger seg rart... en ny verden kommer inn i stua og det er moro!  Som dere ser har Lillebror lagt seg ned og tatt seg en hvil innimellom kamerastativ og annet stæsj... En blir litt sliten av å delta på sånn styling ser man Wink

Har du noe som inspirerer akkurat deg? Del gjerne med deg ❥ 

Charlotte~Lokki

• November •

Two candles •  N ♡ V M B E R •

Tenk, november allerede... Klokken er stilt til vintertid, og nå har vi de lange, deilige og mørke kveldene. Har jeg nevnt at jeg er i overkant begeistret for høsten? Wink Nå er formen min ganske så skrall, og det betyr at jeg er veldig begrenset og kommer meg ikke videre ut i verden enn til hagen. Hva gjør jeg da - jo jeg pimper opp hvert eneste lille øyeblikk - jeg tar det jeg har og lar det få glitre. 

 

•  Å   T E N N E   L Y S  • 

Det å tenne stearinlys synes jeg er så stemningsskapende og vakkert. Og for at lyset virkelig skal få skinne - trenger det mørket 

 

•  F R O S T   I   H A G E N  • 

Når det blir frost i hagen skal jeg kle meg godt og gå ut for å oppdage strukturene på nytt - hvordan hagen er i frost. Kjenne og sanse Det å bruke sansene litt annerledes og uventet har jeg opplevd som veldig berikende, prøv - kanskje du opplever noe nytt  

 

•  J U L E F O R B E R E D E L S E R  • 

Jeg koser meg stort med å forberede julen.  Å tenke ut ideer til julekort, gaver og sånn synes jeg er veldig trivelig. Jeg tenner lys og lager meg en kaffilurk krydret med pepperkakekrydder - det dufter jul og er barnlig inspirerende. Av praktiske grunner bestiller jeg mye over nett og det fungerer finfint, men da må en være ute i god tid. Lillebror og jeg har allerede fotografert årets julekort og det er sendt til trykking "over there" - og jeg gleder meg veldig til å se det ferdige resultatet  

 

Jeg håper du finner en ny måte "å se" november på... Del gjerne med deg her om du gjør noe som løfter din novemberdag  

Charlotte~Lokki

Fransk epleterte…

Skjermbilde 2014-10-18 kl. 18.50.58

I mitt "Oktober" innlegg nevnte jeg at jeg skulle teste ut en fransk epleterte, men da med gluten- og melkefrie ingredienser. Så, en solrik høstdag gjorde jeg nettopp det. 

Det gikk ikke som jeg hadde tenkt. Det var til å få hikke av altså - det gikk helt dingelibom! Den tertedeigen oppførte seg ikke som den skulle - fordi de gluten- og melkefrie ingrediensene har sine begrensninger - alternativt har jeg begrensninger når jeg skal bake med dem. For å gjøre en lang tertehistorie kort - den fraske epleterta ble en fiasko!

Oppskriften holdt til to tertebunner, så jeg hadde deig til overs. Det sto at en kunne fryse tertedeigen om en ikke brukte alt, så det gjorde jeg. Siden den første varianten gikk i søpla, fikk jeg en idé om å teste ut hvordan det hele ville bli om jeg snudde epleterten på hue. Isteden for å ha deigen i bunn, så de karamelliserte epleterningene, og oppå der epleskivene - så la jeg heller de karamelliserte epleterningene i bunnen av en ildfast form, deretter epleskivene og SÅ la jeg små biter av deig på toppen. Herligheten stekte jeg på 220°C varmluft til den ble gyllen brun på toppen. DU midle - DET ble godt altså! Og servert med Tofulines vaniljeis OG et melisdryss OG en kaffilurk var det nesten så vi hoiet av begeistring her i skogen!

Du finner oppskriften på den franske epleterten med vanlige ingredienser i linken. Til min variant byttet jeg ut smøret med melkefritt margarin, og 500g hvetemel ble erstattet med 150 gram rismel, 150 gram durramel og 200 gram Lailas mjölmix (gul pakke). Denne mengden deig rekker altså til to epleterter - det gjelder om du velger min variant også! Frister ikke dette tertegreiene kan du alternativt prøve min gluten- og melkefrie eplekake som også er til å hoie av Wink

Charlotte~Lokki

 

LYDEN av ASFALT ~ Yngve Kveine

Når en forfatter tar meg med inn i sin verden og det kjennes ut som om jeg er en del av den - DA er jeg begeistret. NÅ er jeg begeistret! Jeg har lest "Lyden av asfalt" av debutant Yngve Kveine.

"Lyden av asfalt" er en oppvekstroman, hvor hovedpersonen vokser opp på Linderud på 80- og 90-tallet. Den ene uken hos mamma, den andre hos Fattern, i blokkleiligheter på hver sin side av Trondheimsveien. Vi får være med i de strie ungdomsårene. I det militære. Når hovedpersonen flytter inn i egen leilighet, får seg jobb og skriver sitt første manus. Dette er en reise du ikke vil gå glipp av.

Det første jeg leser er et avsnitt i kursiv - hvor hovedpersonen beskriver lyden av asfalt, lyden av blokka - og jeg kan høre og føle hvordan det er der. Gjennomgående finner en disse kursivavsnittene, som enten er tekster av hovedpersonen - eller av Jokke, helten over alle helter. Han som er "Gud og Maradona i samme skikkelse" - i følge kameratgjengen på Linderud. Jokke er frontfiguren i bandet Jokke og Valentinerne - og alle kapitlene i boka har låttitler av bandet som overskrift. Så treffende, så beskrivende - jeg fryder meg over detaljbruken og alle de små finessene Kveine velger å ta i bruk.

Skrivestilen er rett på. Kapitlene og meningene er direkte og kortfattet - akkurat som hovedpersonen. Intet ord er overflødig, men det er en dybde og følelse i dem alle. Det er en sårhet som treffer meg - og i kapittelet "Jeg er redd" er det nesten så jeg går inn i handlingen og tar meg av han som har det så intenst ydmykende og vondt. Denne sårheten er også varm og god, og da han i "Suksess" opplever å få sin første publikasjon på trykk, i Simons spalte i Aftenpostens A-magsinet,  ja da kjenner jeg på en glede jeg tror er nesten like stor som hovedpersonens. Hovedpersonen balanserer godt mellom ytterpunkter. Den åpenbare kjærligheten til ord og historier, og hvordan han bruker biblioteket som tilfluktsted når verden der ute blir for vond. Og plassen i guttegjengen hvor ordbruken og aktivitetene kanskje ikke er like forfinet... Imidlertid er jeg imponert over hvordan Kveine evner å gi en så ulastelig presentasjon av tanker og opplevelser rundt det å drikke, pule og spy. 

Karakterbeskrivelsene rommer mer enn bare særtrekkene ved karakteren, hva hovedpersonen føler for dem vises gjennom en tydelig undertone... Jeg synes det er en glitrende måte å gjøre det på. Her kommer et par eksempler - først mormor...

"Til tonene av Jussi Björling skylte mormor ned akevittglass etter akevittglass og sleika i seg dråpene som rant ned på de gule røykefingrene. Svarte hår stakk ut av en vorte i panna." 

så jordbærdama...

"På andre sida spotta jeg en lav skikkelse. Med lyst hår som blafra nedafor lua. Litt etter litt blei ansiktet klarere. Helt til jeg dro kjensel på trekka. Møtte øynene som holdt meg fast. Da vi nådde hverandre, bøyde jeg meg ned og ga henne en forsiktig klem. Snusa inn lukta som minna om jordbær en varm sommerdag."

A-endelsene og ei-formene er så viktige for den rette stemningen, og vi vet hvor vi er - på den riktige siden av Akerselva. Jeg som ikke har vokst opp i Oslo er faktisk svært overrasket over hvor delt Oslo var, og visstnok også er. Jeg er en av dem som opplevde Trondheimsveien som en transportetappe på vei til fjellet - vi lagde lyd av asfalt sammen med en gjeng andre gjennomreisende, og jeg husker de store blokkene vi passerte. Da var de noe fjernt, nå kjennes de kjent...

Ynge Kveine er en knakende god formidler. At han belyser viktige temaer som mobbing og maktmissbruk, klasseskiller, psykiske lidelser og rusavhengighet, gjør den bare enda mer aktuell. Hans bruk av selvopplevde hendelser gjør at boka føles så ekte, men hvilke de selvopplevde hendelsene er får en bare gjette seg til... 

Omslaget til boka bærer tegninger laget av Jokkes bror! - Christopher Nielsen! - det setter standarden! Og tar du av omslaget ser du fargen til det nyetablerte Tigerforlaget, med en gang legger man merke til hvem som har gitt ut boka - genialt. "Lyden av asfalt" er også Tigerforlaget sin debutroman. For en start for både forlag og forfatter. Og så enda en estetisk detalj jeg må nevne er de skråskjærte papirleggene - det der lille ekstra som gjør leseopplevelsen enda litt kjekkere. Det er vel ikke så mye mer å tillegge enn at jeg synes denne boken er svært lesbar og at jeg anbefaler den til alle som liker god litteratur!

Skjermbilde 2014-10-13 kl. 16.18.55

Charlotte~Lokki