«Fuglehotellet» av Tiger Garté

Sommerlektyre

"Fuglehotellet" var den første boken jeg leste av Tiger Garté - og blir definitivt ikke den siste. I rekken er dette forfatterens fjerde bok, og som han kan skrive! Handlingen foregår på hete sommerdager og jeg kan ikke tenke meg en bedre bok å lese - på nettopp hete sommerdager.

Fuglehotellet Tiger Garté

Historien er varm og sart, men også brutalt rå. Tor, en sytten år gammel gutt, går i bestefarens fotspor ved å ta sommerjobb ved det samme aluminiumsverket bestefaren arbeidet ved hele sitt virksomme liv. Det tøffe miljøet er ennå det samme, og det er på verket arbeidskameratene nevner et og annet som gjør at Tor begynner å lure på hva som egentlig hendte med bestefaren da han døde. Tors egne tanker driver han mot svarene... At historien bygger på forfatterens egne opplevelser gjør den bare sterkere, det er nydelig å se varmen og kjærligheten mellom et barnebarn og en bestefar som så tydelig er helten.

Sitat fra "Fuglehotellet" Tiger Garté

Skrivestilen fenger fra start og pirrer nysgjerrigheten på en så elegant måte at en tror en bare er vitebegjærlig... Pendlingen mellom historiene har et driv - og måten Garté avslutter kapitlene på gjør at jeg bare må lese videre. Måten han gir de ulike fortellerstemmene særegenhet, ja det er så lekkert håndtert at jeg lar meg imponere storveies!

Alt har flere lag - skrivestilen, historien, temaene, karakterene - "Fuglehotellet" er en slik bok jeg kommer til å lese flere ganger - for jeg er ganske så sikker på at jeg vil se flere nyanser for hver gang jeg leser den. Og hvorfor boken heter "Fuglehotellet" - oioioi, den tittelen er så riktig og så flott. Timingene er så presise! Svarene kommer akkurat når jeg vil ha de, det er så befriende og tilfredsstillende.

Temaet selvmord - kunne fort gjort boken ensidig mørk. Personen som begikk selvmordet blir bare selvmordet, men ikke når Garté styrer pennen. Han viser hvor mye mer et menneske som ender sitt liv på den måten er - hvor mye liv som er levd og hvilke minner som kan få leve videre.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal skrive for å få formidlet hvor knakende god jeg synes denne boken er. "Fuglehotellet" er en favoritt - en soleklar favoritt - og jeg kan ikke annet enn å anbefale den på det varmeste, den må leses - den må oppleves.

Skjermbilde 2014-06-30 kl. 17.45.07 Charlotte~Lokki

Barfot-sandaler

Skjermbilde 2014-07-04 kl. 14.26.10

Ja nå har jeg heklet barfot-sandaler. Ja, om jeg skal si det sjæl synes jeg de ble riktig så snertene. Kjærligheten har handlet garn og matchende perler - og jeg må si jeg synes han er flink! Garnet jeg har brukt heter MANDARIN PETIT (Sandnes Garn) farge 2431, og jeg heklet med heklenål 2,5. Perlene er kjøpt på Panduro.

Jeg er ingen ringrev på hekling altså, men jeg skal forsøke å gi en idé om hvordan du kan lage noe liknende. Det forutsetter kanskje at du har heklet noe før, og «ser» hva jeg kan ha gjort og har evner til å løse eventuelle problemer, for dette blir en hekleoppskrift med vri, neppe makan til noe du har sett før... Wink

lm = luftmaske/r
kjm = kjedemaske/r
fm = fastmaske/r
st = stav/er
dst = dobbelstav/er
 

Jeg startet med den trebladede "blomsten" først.

Start med 6 lm og lag en ring ved å feste lm-kjeden med 1 kjm.
Hekl 2 fm i ringen - 4 lm - 4 fm - 4 lm - 2 fm og fest med 1 kjm. Du har nå fått en tykkere ring med tre smådutter innimellom.
Du skal nå hekle de tre buene, og da fester du de slik at disse småduttene kommer i midten av buene.
Buene lager du ved å hekle 12 lm - fest midt mellom småduttene med 1 kjm - gjenta 2 ganger så du får tre buer.
Hekl så 1 st - 12 dst - 1 st i buen og 1 kjm i "dumpa" mellom buene, gjenta dette i de to andre buene.
For å få en søt takkekant rund "blomsten" hekles 1 kjm - 2 lm - 1 kjm i hver maske. Du er nå ferdig med "blomsten". Fest løse tråder.

Så fant jeg midten på det ene «bladet» festet tråden og heklet 50 lm for å få noe å binde fast barfot-sandalen rundt ankelen med. Gjenta det samme på et av de andre "bladene".

Så er det klart for den tåfesteløkken. Her kan du hekle hele festeanordning, eller gjøre som meg, hekle og pynte med perler. Jeg tok en tråd, ca 40 cm.., tredde den gjennom (det "bladet" som var "ledig") helt ytterst i kanten, og knøt et par knuter og tredde 3 perler på den doble tråden. Laget en løkke så jeg kunne hekle videre med den ene tråden, ca 40 lm. Hvor mange lm du trenger er selvsagt avhengig av hvor små eller store føtter du har, hva slags garn du bruker og hvor løst eller fast du hekler, så her må det tilpasses individuelt.
Videre festet jeg denne tåfesteløkken ved å knyte den sammen med den andre løse tråden og feste trådene pent under perlene. Nå viste det seg at jeg hadde målt litt gæli og den tåfesteløkken ble for lang.., ja så da knøt jeg denne løkka et par ganger rundt seg selv.., det gjorde seg igrunn - og gjentok derfor teknikken på den andre barfot-sandalen.

Det er egentlig ganske enkelt å få til en eller annen variasjon av denne barfot-sandalen. Greia er vel å få to som ser litt like ut... Om du lar deg inspirerer og lager en setter jeg stor pris på om du tipser meg så jeg kan se hvor fine dine ble Smile Også beklager jeg at min oppskrift ikke er bedre - det advares om mye gæliheter... Wink  

Charlotte~Lokki

Emo-Elliken og jakten på Johnny Dean

Emo-Elliken og jakten på Johnny Dean Tiger Garté ©LevLivetLettLokki

// Jeg har fått leseutdraget gratis fra Gresvik Forlag,
men på eget initsiativ valgt å skrive om det. //

For noen dager siden fikk jeg tilsendt et leseutdrag, de fem første kapitlene, av «Emo-Elliken og jakten på Johnny Dean». Emo-Elliken er en krimserie for ungdom, skrevet av Tiger Garté og den første boken i serien gis ut den 12. september på Gresvik Forlag.

Jeg er veldig fan av hvordan Tiger Garté bruker teknisk skrift, han skriver hele kapitler i kursiv. Det blir så tydelig at disse kursivkapitlene henger sammen og har en parallell historie til hva som hender i de andre kapitlene. Kursivkapitlene nummereres ikke, i motsetning til de andre kapitlene, men det oppleves så ryddig. For ikke bare gjennom ordenes betydning, men også gjennom det visuelle uttrykket, blir de ulike historiene klarere. At kursiv også brukes for å fremheve enkeltmeninger i teksten gjør at jeg blir ekstra oppmerksom på hva som står akkurat der

«Emo-Elliken og jakten på Johnny Dean» starter med et unummerert kapittel - i kursiv. Den kjente popstjernen Johnny Dean befinner seg et sted han ikke har valgt å være selv.., umiddelbart er jeg med i historien og drivet i fortellingen tar meg videre.

I det neste kapittelet (KAPITTEL 1) presenteres hovedkarakteren Emo-Elliken, som er ei femten år gammel jente som er rimelig dritt lei det meste. Hun tester ut grenser og  s t r e k k e r  grenser, og synes foreldrene og lillebroren er noen av de teiteste som finnes. Bestefar derimot - han er en stor helt. Jeg liker Emo-Elliken godt og synes hun dekker mange aspekter ved det å være ungdom.

Noe jeg ikke liker så godt er hvordan andre karakterer blir for like virkeligheten. En liten touch av likhet trekker en bare på smilebåndet av. Derimot blir hotellgründer Francis Sværdalen - som er en middelaldrende fyr, liten av vekst med mye treningsstudiomuskler, er opptatt av å ha en grønn profil og er gift med en «altfor perfekt, høy blondine» - for lik Stordalen. For meg blir det et forstyrrende element.  Det er helt tydelig at forfatteren vil få oss til å tenke på Stordalen, men er det heldig? Jeg ønsker å bli kjent med karakterene i boken - uten å bli forstyrret av min egen kjennskap til virkelighetsvarianten av karakteren.… Selv om jeg er av en eldre generasjon enn målgruppen for boken - og de yngre kanskje ikke har et så gjenkjennende «forhold» til denne hotellgründeren, så tror jeg kanskje de trekker de samme parallellene mellom Johnny Dean og hans virkelighetskarakter - en annen kjent popstjerne... En som også ble kjent via YouTube og gjestet Oslo for ikke så lenge siden... hvor gærne småjenter føyk rund og det hele ble et gedigent kaos... Wink

At boka er tidsaktuell med bruk av de aktuelle medier og duppeditter dagens ungdom bruker synes jeg er et smart trekk. Alle de herlige slang-uttrykkene som Emo-Elliken bruker hviner jeg storveies av, og at det brukes a-endelser gjør det enda tydeligere hvor vi geografisk befinner oss - på Oslos østkant, nær Akerselva. Historien veksler og den er spennende, hovedpersonen er smart og litt gæren, hun er nysgjerrig og har skikkelig trøkk, og nærmest ramler opp i situasjoner som tar henne med på nye eventyr. Den er lettlest, men på ingen måte barnslig!

Jeg gleder meg til boken gis ut - slik at jeg får lest hele historien om Emo-Elliken, popstjerna Johnny Dean - for ikke å snakke om hotellgründeren Stordalen, nei jeg mener Sværdalen Wink

Charlotte~Lokki