Fransk epleterte…

Skjermbilde 2014-10-18 kl. 18.50.58

I mitt "Oktober" innlegg nevnte jeg at jeg skulle teste ut en fransk epleterte, men da med gluten- og melkefrie ingredienser. Så, en solrik høstdag gjorde jeg nettopp det. 

Det gikk ikke som jeg hadde tenkt. Det var til å få hikke av altså - det gikk helt dingelibom! Den tertedeigen oppførte seg ikke som den skulle - fordi de gluten- og melkefrie ingrediensene har sine begrensninger - alternativt har jeg begrensninger når jeg skal bake med dem. For å gjøre en lang tertehistorie kort - den fraske epleterta ble en fiasko!

Oppskriften holdt til to tertebunner, så jeg hadde deig til overs. Det sto at en kunne fryse tertedeigen om en ikke brukte alt, så det gjorde jeg. Siden den første varianten gikk i søpla, fikk jeg en idé om å teste ut hvordan det hele ville bli om jeg snudde epleterten på hue. Isteden for å ha deigen i bunn, så de karamelliserte epleterningene, og oppå der epleskivene - så la jeg heller de karamelliserte epleterningene i bunnen av en ildfast form, deretter epleskivene og SÅ la jeg små biter av deig på toppen. Herligheten stekte jeg på 220°C varmluft til den ble gyllen brun på toppen. DU midle - DET ble godt altså! Og servert med Tofulines vaniljeis OG et melisdryss OG en kaffilurk var det nesten så vi hoiet av begeistring her i skogen!

Du finner oppskriften på den franske epleterten med vanlige ingredienser i linken. Til min variant byttet jeg ut smøret med melkefritt margarin, og 500g hvetemel ble erstattet med 150 gram rismel, 150 gram durramel og 200 gram Lailas mjölmix (gul pakke). Denne mengden deig rekker altså til to epleterter - det gjelder om du velger min variant også! Frister ikke dette tertegreiene kan du alternativt prøve min gluten- og melkefrie eplekake som også er til å hoie av Wink

Charlotte~Lokki

 

LYDEN av ASFALT ~ Yngve Kveine

Når en forfatter tar meg med inn i sin verden og det kjennes ut som om jeg er en del av den - DA er jeg begeistret. NÅ er jeg begeistret! Jeg har lest "Lyden av asfalt" av debutant Yngve Kveine.

"Lyden av asfalt" er en oppvekstroman, hvor hovedpersonen vokser opp på Linderud på 80- og 90-tallet. Den ene uken hos mamma, den andre hos Fattern, i blokkleiligheter på hver sin side av Trondheimsveien. Vi får være med i de strie ungdomsårene. I det militære. Når hovedpersonen flytter inn i egen leilighet, får seg jobb og skriver sitt første manus. Dette er en reise du ikke vil gå glipp av.

Det første jeg leser er et avsnitt i kursiv - hvor hovedpersonen beskriver lyden av asfalt, lyden av blokka - og jeg kan høre og føle hvordan det er der. Gjennomgående finner en disse kursivavsnittene, som enten er tekster av hovedpersonen - eller av Jokke, helten over alle helter. Han som er "Gud og Maradona i samme skikkelse" - i følge kameratgjengen på Linderud. Jokke er frontfiguren i bandet Jokke og Valentinerne - og alle kapitlene i boka har låttitler av bandet som overskrift. Så treffende, så beskrivende - jeg fryder meg over detaljbruken og alle de små finessene Kveine velger å ta i bruk.

Skrivestilen er rett på. Kapitlene og meningene er direkte og kortfattet - akkurat som hovedpersonen. Intet ord er overflødig, men det er en dybde og følelse i dem alle. Det er en sårhet som treffer meg - og i kapittelet "Jeg er redd" er det nesten så jeg går inn i handlingen og tar meg av han som har det så intenst ydmykende og vondt. Denne sårheten er også varm og god, og da han i "Suksess" opplever å få sin første publikasjon på trykk, i Simons spalte i Aftenpostens A-magsinet,  ja da kjenner jeg på en glede jeg tror er nesten like stor som hovedpersonens. Hovedpersonen balanserer godt mellom ytterpunkter. Den åpenbare kjærligheten til ord og historier, og hvordan han bruker biblioteket som tilfluktsted når verden der ute blir for vond. Og plassen i guttegjengen hvor ordbruken og aktivitetene kanskje ikke er like forfinet... Imidlertid er jeg imponert over hvordan Kveine evner å gi en så ulastelig presentasjon av tanker og opplevelser rundt det å drikke, pule og spy. 

Karakterbeskrivelsene rommer mer enn bare særtrekkene ved karakteren, hva hovedpersonen føler for dem vises gjennom en tydelig undertone... Jeg synes det er en glitrende måte å gjøre det på. Her kommer et par eksempler - først mormor...

"Til tonene av Jussi Björling skylte mormor ned akevittglass etter akevittglass og sleika i seg dråpene som rant ned på de gule røykefingrene. Svarte hår stakk ut av en vorte i panna." 

så jordbærdama...

"På andre sida spotta jeg en lav skikkelse. Med lyst hår som blafra nedafor lua. Litt etter litt blei ansiktet klarere. Helt til jeg dro kjensel på trekka. Møtte øynene som holdt meg fast. Da vi nådde hverandre, bøyde jeg meg ned og ga henne en forsiktig klem. Snusa inn lukta som minna om jordbær en varm sommerdag."

A-endelsene og ei-formene er så viktige for den rette stemningen, og vi vet hvor vi er - på den riktige siden av Akerselva. Jeg som ikke har vokst opp i Oslo er faktisk svært overrasket over hvor delt Oslo var, og visstnok også er. Jeg er en av dem som opplevde Trondheimsveien som en transportetappe på vei til fjellet - vi lagde lyd av asfalt sammen med en gjeng andre gjennomreisende, og jeg husker de store blokkene vi passerte. Da var de noe fjernt, nå kjennes de kjent...

Ynge Kveine er en knakende god formidler. At han belyser viktige temaer som mobbing og maktmissbruk, klasseskiller, psykiske lidelser og rusavhengighet, gjør den bare enda mer aktuell. Hans bruk av selvopplevde hendelser gjør at boka føles så ekte, men hvilke de selvopplevde hendelsene er får en bare gjette seg til... 

Omslaget til boka bærer tegninger laget av Jokkes bror! - Christopher Nielsen! - det setter standarden! Og tar du av omslaget ser du fargen til det nyetablerte Tigerforlaget, med en gang legger man merke til hvem som har gitt ut boka - genialt. "Lyden av asfalt" er også Tigerforlaget sin debutroman. For en start for både forlag og forfatter. Og så enda en estetisk detalj jeg må nevne er de skråskjærte papirleggene - det der lille ekstra som gjør leseopplevelsen enda litt kjekkere. Det er vel ikke så mye mer å tillegge enn at jeg synes denne boken er svært lesbar og at jeg anbefaler den til alle som liker god litteratur!

Skjermbilde 2014-10-13 kl. 16.18.55

Charlotte~Lokki

S M I L ツ

Skjermbilde 2014-10-01 kl. 15.28.10

Jeg liker å smile, og jeg liker å se folk smile ツ - mot andre eller til meg, eller at noen går og smiler for seg selv. I dag er det verdens smiledag, som altså faller på den første fredagen i oktober og i 1999 feiret de den første World Smile Day. Mannen som startet det hele var kunstneren Harvey Ball og han skapte også det velkjente smilefjeset i 1963 Smile Ideen bak smilefjeset var at det skulle brukes uavhengig av geografisk, religiøs eller politisk tilhørighet - smilet var, og er!, for alle ツ  Mange har sagt mye fint om *SMIL*, men ordene til Charles Chaplin i "Smile" er noen av de vakreste jeg vet... Teksten i sin helhet finner du her

Nylig oppdatert75-002

Ønsker dere en herlig fredag og helg ~  and  just   S M I L E   ツ  

Charlotte~Lokki

 

• Oktober •

Skjermbilde 2014-09-30 kl. 21.55.47

Så langt må jeg si denne høsten har vært veldig snill, i alle fall med tanke på været! Nå skriver vi oktober og sannelig starter den med vakker sol og knallblå høsthimmel. Som jeg skrev i september-innlegget ELSKER jeg høsten - og for oktober har jeg disse tre tingene jeg vil glede meg over.

 

*  L A G E   S K I K K E L I G   K A F F E L U R K   O V E R   B Å L  *

Dét er kost altså! Vi har laget en bålplass her på tomta - hvorfor ikke liksom Smile Kjærligheten har kjøpt kabeltrumler til stoler og bord, og i gave fikk vi en bålpanne som fungere glitrende til bålkos! Vi fikk ikke bare bålpannen, men også en kaffikjele som vi lager knakende god kaffilurk i, sånn gammeldags med kokemalt kaffi du vet. Man henger da altså kaffikjelen, fylt med vann, i en krok over bålet og venter til vannet koker opp - tar kaffikjelen bort fra varmen og har i den kokemalte kaffin (ca 60 gram kaffi pr liter skal være bra) og rører den ut i det varme vannet. Så er det bare å vente... en 6-8- minutter. Videre gjør jeg som min farmor alltid gjorde: jeg setter en tesil på kaffikoppen og heller i en kopp kaffi - heller så kaffin tilbake i kaffikjelen, og gjentar prosessen et par runder til.  Tid for servering av himmelsk god kaffilurk!

 

*  E P L E K A K E  *

En "må" jo lage eplekake nå når det er høst, eller i alle fall en eller annen epledessert. Jeg tror jeg skal teste ut en ny oppskrift.., en fransk epleterte.., men da må noen ingredienser byttes ut så den blir gluten- og melkefri... Resultatet kommer jeg tilbake til, men om det går helt dingelibom - ja så får vi lage den lettvinte varianten, min eplekake Wink

 

*  S I T T E   P Å   T R A P P A   N Å R   D E T   S T O R M E R  *

Jeg setter stor pris på skikkelig vær, ikke så kraftig at det ødelegger gård og grund da, men når det blæs såpass at du må holde i hatten - da trives jeg. Når det været kommer skal jeg ta på meg godt med varme klær og sette meg på trappa utenfor og bare kjenne på været. Jeg har gjort det før og det er en fantastisk opplevelse som anbefales ❥ 

 

Jeg ønsker deg en innholdsrik oktober - og del gjerne med deg om du har noen opplevelsesplaner for denne herlige måneden ❥ 

Charlotte~Lokki

Potetlokk – en nydelig høstrett!

Skjermbilde 2014-09-20 kl. 17.53.34

I mitt septemberinnlegg nevnte jeg at jeg skulle lage potetlokk - en rett som smaker sabla godt nå i mørketiden. Den er enkel å lage og her kommer oppskriften: 

  • 1 kg kjøttdeig
  • 2 rødløk
  • 4-5 ss tomatpuré
  • 2 poser Maggi potetmos
  • ost

Stek kjøttdeigen i litt smør eller olje, og krydre med salt, pepper, paprika og malt spiskummin (eller de krydderne du foretrekker). Stek løken lett og bland løken med den stekte kjøttdeigen. Tilsett 3-4 ss tomatpuré og bland til tomatpuréen er jevnt fordelt. Jeg gjør det ofte i en litt større bolle, rett og slett fordi det er mye enklere å få alt godt blandet og det blir mindre klin - sånt liker jeg Wink Ha så kjødttdeigblandingen i en ildfast form og press den til (formen jeg brukte er 20 cm i dim og 10 cm høy). Lag så potetmosen og bre den over kjøttdeigblandingen. Du kan godt lage din egen mos, men retten blir litt tyngre da, men gjør som du ønsker. Riv/skjær bøffelmozarella i biter/skiver og legg på, eller ha over revet gulost el om du tåler det. Forvarm ovnen til 180°C og sett formen midt i ovnen og stek den med varmluft i 40-45 min. Retten er klar når det bobler i kjøttdeigbandingen og osten er gyllen brun. Serveres med en enkel salat til - kanskje stekte ananasringer - evt litt godt brød... ja du bestemmer selv. 

Vel bekomme og trivelig høst Smile

Charlotte~Lokki