Det er noe ekstra…

For noen dager siden tusslet vi en tur, en sånn type tur hvor du rekker å få med deg hva som ligger i grøftekanten… Forklaringen ligger i at de to firbente skulle markere HVER eneste lille tust, fordi noe interessant har gått der tidligere – og da benyttet jeg anledningen til å ta det litt piano. Og sånt skal man ikke kimse av – for hadde ikke jeg gått i det markeringstempoet der så hadde jeg oversett en Gråselje liggende i grøftekanten full av gåsunger på sine grener, eller kattepoter som de også kalles.

Liggende ja – det treet blåste hu Gudrun (les: stormen Gudrun) over ende i førjulsstria, og Gråselja led akkuarat samme skjebne som den furua vi hadde satt julelys i her oppe ved huset *humf*.  Gråselja lå liggende i grøfta med roten over bakken, men «avlet» gåsunger mer enn noen av de andre Gråseljene?! Kan man skjønne slik?!? Trodde ikke sånt var mulig jeg!¡

Jeg klippet av noen grener og tok de med inn, satt de i en vase med vann – og skal si de har fått sving på seg her inne i husvarmen. Nå yrer det av små gåsunger her! Jeg synes de er så utrolig søte, de vitner om vårlige vibber – det lille ekstra

Dagen idag, den 29. februar  - den er også noe ekstra. Dagen som er med på kalenderen kun hvert fjerde år. Jeg synes den dagen har noe positivt over seg, men historien forteller at dette var en dag hvor det meste ville gå galt, litt type fredag den 13. Nåvel… jeg synes nå det var en noe negativ vinkling, så for meg er det en bonusdag som jeg velger å gjøre noe ekstra ut av. Slik som  «Gi bort dagen»  – «En dag vi kan gi bort til noen som trenger den mer enn oss.» Slike tiltak kan jeg like; gi bort dagen i form av å gjøre noe ekstra for noen

Jeg ønsker dere alle en fin ekstradag – og til alle dere som har gebursdag den 29.februar;

*Puss och kram och jättegrattis*