For en tid siden leste jeg i et svenskt magasin om hen. Har du hørt ordet? Hen er et kjønnsløst pronomen som eventuelt skal kunne supplere eller erstatte de kjønnsbestemte pronomene hun og han. Første gang jeg leste om hen opplevde jeg ordet som et supplement - og kun det. At jeg kunne skrive hen de gangene jeg tidligere hadde skrevet h*n i mangel av noe bedre. Vel, SÅ enkelt er det altså ikke.
På eksempelvis norsk bruker vi kjønnsbestemte pronomen for hun og han. Imidlertid er det flere språk (feks fransk, finsk, svensk) som har kjønnsbestemte pronomen OG et felles ord som ikke er kjønnsbestemt, eksempelvis hen på svensk.
Her i Sverige sier språkrådet "Det står självklart var och en fritt att benämna sig eller andra hen för att ge uttryck för könsidentitet eller för en ideologisk hållning." Det er mange mennesker som opplever å bli krenket og begrenset av samfunnets normative kjønnsdefinisjoner og av hva disse rollene "krever", da spesielt i HBTQ-miljøene (homoseksuelle, biseksuelle, transpersoner, queerpersoner). Hen brukes ifølge språkrådet i en større utstrekning i disse miljøene, jeg kan godt forstå det.
Dog tror jeg ikke at alle opplever det krenkende å bli kjønnsdefinert. At en kun skal bruke kjønnsnøytrale begreper synes jeg blir å dra det for langt, slik de for eksempel gjør i en barnehage i Stockholm hvor alle barna er kamerater eller hen - ikke hun eller han. Intensjonen er å unngå at barna havner i stereotype kjønnsroller som kan begrense barna. Mammadamen illustrerer temaet godt i sitt innlegg "Barnebok: Hun og han" hvor hun påpeker at kjønn ikke trenger å være en begrensning.
Det kommersielle henger seg på debatten og preger den på sitt sett...
Så gjenstår det da å se hvilken retning språkutviklingen tar... Det er alltid interesant å ta et tilbakeblikk når man sitter der med fasit i hånd. Så på en fin formiddag om ca 50 år skal jeg ta meg en kaffilurk og se hvordan dette gikk - er jeg da 92 år og hen...?!?... Hva tror du fasiten sier om 50 år...? Noen tanker...?
Ja, si det du! Språklig utvikling er det hele tiden, og at det tilpasses samfunnet er naturlig.
At alt skal være kjønnsnøytralt, er en debatt som var oppe for fullt allerede i vår barndom – og den kommer jevnlig tilbake. Jeg har stor tro på at man lar personlighet og ikke kjønn få skape mulighetene (evnt begrensningene), men jeg synes ikke at man skal fjerne kjønn som en del av identiteten. Det tror jeg kan virke mer forvirrende enn styrkende på barna…
At det finnes grupper som føler for å bruke andre ord en han/hun, har jeg mye større forståelse for. I Norge er ordet hin tatt i bruk av en del mennesker som ikke føler at han/hun er betegnende for deres identitet. Det har også vært vurdert brukt som kjønnsnøytralt alternativ i bla stillingsannonser. Jeg tror ikke bruken er så veldig utbredt i dag, men om 50 år – hvem vet?
Forøvrig betyr ordet hen «bort» her vi bor. «Ska mi gå hen dit?», eller «mi kommå hen te du»….
Ønsker deg en god uke
Klem Linnette
Tusen takk for et interessant svar Linnette! Det var for meg ukjent at det brukes hin i Norge – så idag lærte jeg noe nytt. Spennende!
Jeg ser vi har ganske så lik oppfatning om temaet, og synes også din informasjon om hens betydning på din dialekt var veldig interessant. Jeg møter ofte på den samme utfordringen her i Sverige – at noe betyr noe helt annet på svensk av hva det betyr på norsk… At noen er rar feks… eller rolig… Mye moro blir det i alle fall
Fine dager til deg Linnette!